Publisert Legg igjen en kommentar

Balanseringsrutiner

Powertrain Balansering

Når man balanserer en kardangaksel, benyttes vanligvis en ISO norm som kaller Q16. Det finnes også en norm med høyere nøyaktighet, men denne benyttes aldri på vanlige mellomaksler med kardan – ledd.
De fleste balanseringsmaskiner som gir en utskrift med en balanseringsgrad, angir restubalansen målt i gram ved et gitt turtall og en gitt diameter.


En balanseringsmaskin vil normalt bli kalibrert med jevne mellomrom, og selve oppspenningsverktøyene likeså.
I en praktisk verden er det helt umulig å oppnå samme balanseringsgrad i en maskin eller et kjøretøy. Dette skyldes at motstykkene / motflensene aldri vil kunne ha samme type nøyaktighet som de flensene som sitter i balanseringsmaskinen.
Ingen klarer å masseprodusere en slik del uten et visst toleranseavvik. Slike avvik som tilhører normalen er innenfor vanlige krav.


Dersom en kardangaksel har et normalt turtall på under ca 4000 omdreininger for en middelstor aksel ( opp til ca 100 Kg ), vil restubalansen normalt være innenfor akseptabelt nivå, selv med små avvik.
Dersom akselen har en masse på mer enn ca 300 Kg, ligger tillat omdreingstall med vanlig balansering på ca 1800 o/minutt. For tunge aksler over 800 – 1000 kg er tallet ca 1000 omdreininger.


Alle mellomakselprodusenter beskrive i eget katalogmateriale kravet til nøyaktighet på motflenser. I prinsipp er disse beskrivelsene hos alle sammen identiske, da det ikke dreier seg om kvaliteten på akselen, men kun en bekrivelse av nøyaktighetskrav til motflensen.
Dette gjelder alle typer flenser, men det kan være vanskelig for noen, å måle en nøyaktighet på en fortannet motflens. Vi har i enkelte tilfelle registret feil fra produsent.


Merk: Det er ikke mulig å balansere en slitt mellomaksel. Alle mellomaksler med ledd er balansert med leddene i funksjon. Alle hurtiggående ( over 5000 o/min ) mellomaksler som er delt i to eller tre deler er balansert sammen i en oppspenning.